Avon Ring

Ikke før har vi kommet hjem fra en nydelig tur på The Kennet and Avon Canal, så blir fristelsen for stor, og vi planlegger neste båttur.
Denne gangen utvider vi horisonten og utfordringene, bruker lengre tid om bord i båten vi skal leie - og tar turen rundt the Avon Ring.

Avon Ring er mer enn bare en kanal, den reiser gjennom hjertet av England på både kanaler og elver, og inkluderer noen av de vakreste landskapene og de mest kjente severdighetene i England.
Ruten går via kanalene Worcester & Birmingham Canal og Stratford Canal, via elven Avon fra Stratford-upon-Avon mellom Malvern Hills og Cotswolds gjennom typiske engelske landsbyer, og videre via elven Severn før vi krysser inn på W&B Canal igjen på turen opp til utgangspunktet.

Og hva er det vi gir oss i kast med??

Tja, det blir 175 kilometer, ca 60 timer cruise, 129 sluser - via 2 kanaler og 2 elver!

Dette skal vi bruke to uker på, og reiseskildringen kan du lese og se videre nedover siden her (siden vi snakker to uker og jeg av og til lider av skrivekløe må du nok bla litt!!).

Vi starter i Stoke Prior og går med klokken rundt Avon Ring - først opp Worcester & Birmingham Canal til vi krysser inn på Stratford Canal ved King's Norton. Det første stykket tar oss blant annet opp Tardebigge Locks, totalt 30 sluser, så det blir jobbing med windlasses (sveivene vi bruker til å håndtere spjeldene på sluser) denne dagen....

Lørdag 3. september.

Vi ankommer Black Prince Marina etter en natt på et rom i puben Hanbury Turn i Stoke Heath (like ved Stoke Prior) og blir eskortert til båten vår - en 47 fots Narrowboat som har fått navnet Aretha. Om det er en link til Aretha Franklin vites ikke, men båten er nydelig, med alle nødvendige fasiliteter til en 

14 dager´s reise på vannet.

Lederen på Black Prince ringte meg torsdag før avreise og lurte på når vi kunne hente båten siden den ikke var utleid de siste to dagene før vi ankom, og vi avtalte at vi kunne være der klokken 11:00 noe som passet oss begge bra (det normale er at båten ikke er klar før på ettermiddag siden de vanligvis kommer inn samme morgen og skal klargjøres). Siden vi skulle opp Tardebigge Flight var det helt ypperlig å starte så tidlig som mulig slik vi kanskje kunne få tatt noe av de 35 slusene vi skulle gjennom i løpet av lørdag og søndag.

Vi starter med godt mot på the Worcester and Birmingham Canal og kommer opp til Tardebigge i så god tid at vi bestemmer oss for å tøffe forbi puben The Queens Head, en etter sigende veldig populær pub ved kanalen der du ofte må forhåndsbestlle plass. Men som sagt, vi tar fatt på turens første trappesluse med godt mot:-)

Vi lærer oss ganske fort hvordan vi skal dele på jobben. Det blir litt dumt at jeg bare skal sitte i båten og styre, og Grete skal håndtere alle pads og ports, derfor kjører jeg båten inn i slusen, tar med sentertauet og klatrer opp for å hjelpe til med slusen og holder båten på plass når vannet flommer inn. Det fungerte helt perfekt og sparte oss tid og krefter.

På denne måten kom vi oss 23 sluser opp før vi fortøyde båten og ruslet ned tilbake til The Queens Head og et bedre måltid.

Og så skjer det som av og til skjer når man er på båttur - på tur tilbake fra puben treffer vi et utrolig humørfylt og trivelig par - bare at denne gangen var det to damer som var mye yngre enn oss - men så fulle av liv og humør at de visket ut aldersforskjellen med et pennestrøk, og det er nesten er en historie verdig! Her er et et lite bilde av vårt første møte ved kanalen før vi ble bedre kjent:-) De var i godt humør det skal sies.....

Nå ja - disse damene skulle samme vei som oss opp langs Tardebigge for å finne veien hjem (en eller annen skulle hente dem med bil langt der oppe) - men når de hørte at vi bodde i en kanalbåt ble de henrykte og fortalte at de aldri hadde vært ombord i en Barge ( noe som egentlig er en lekter, men ok) - så vi måtte selvsagt invitere dem ombord når vi kom opp til båten. Damene - Laura og Aimee, var henrykt over båten og fasilitetene, og etter å tømt en flaske vin og diskutert det meste fra hvordan man uttaler norske navn til hvordan man kunne ha et privatliv ombord på en slik båt hvis man var flere par var vi helt på linje med hverandre. Jeg lovte dem å legge ut en hilsen på engelsk, og sende dem bloggadressen, så den kommer senere under her, men for en uforglemmelig kveld med to damer som bare vare ute etter god stemning, en god prat, og som var direkte fornærmet når de ikke fikk betale for vinen eller lommelykten vi sendte med dem:-)

Men en Barge Selfie fikk de!

Søndag 4. september.

Vi våkner til en overskyet, men god og varm søndag morgen, og er godt fornøyd med at vi har "bare" 12 sluser igjen opp til toppen av Tardebigge. Siden vi har rimelig god tid og bare skal til den lille byen Alvechurch i løpet av dagen tar vi på oss gentlemen-hatten og slipper et par båter foran oss i køen opp slusetrappen. Ikke for det, siden det ikke kommer noen båter ned må vi tømme hver sluse allikevel før vi kan komme ut på toppen. Her noen glimt fra turen...

Alle slusene hadde en port i øvre ende (som dekker hele åpningen (bildet)), og to porter i nedre ( som går sammen i en plog). For de spesielt interesserte kan jeg fortelle at i den øvre var det "ground paddles" på hver landside av porten , og i den nedre en "gate padle" monter direkte på hver port.....

Her er vi oppe ved Tardebigge reservoir - en overløpskanal fra bassenget som de bruker til å fyller etter vann i slusene og kanalen....

Og så, endelig oppe ved toppen av trappen - Tardebigge top lock nummer 58:-)

....og den var den dypeste av dem alle, rundt 5 meter å heve båten. Da har vi klatret totalt 67 meter opp, på en strekning på 530 meters lengde....

Rett etter oss på toppen kommer et trivelig engelsk par som vi har blitt kjent med, og som har en båt fra Black Prince slik som oss - og som skal hele runden på Avon Ring slik som oss. Dette paret kommer vi nok til å treffe igjen i løpet turen.

Etter dette tøffer vi gjennom et par korte tunneler og ankrer opp like ved puben The Crown Inn i Alvechurch. Hit går vi for å få oss kveldsmat, bare for å bli fortalt at man ikke serverer mat på en søndags kveld her. Ok - men en pint med bitter, og en single malt er ikke å forakte, før vi returnerer til båten og lager oss et godt måltid selv på gassovnen i båten.

Mandag 5. september.

Da kommer en dag uten sluser, men med en av de lengste tunnelene i det engelske kanalsystemet.

Men før det - et eksempel på hvordan svært mange av de fastboende (på kanalbåter) elsker å pynte båten med blomster, og av og til har de også egne kjøkkenhager med grønnsaker og krydder på taket.

Så kommer vi til Wast Hills Tunnel som ble bygget i 1796 (!) og er 2,5 kilometer lang. Den er bred nok til at to båter kan møtes, har flere luftehull opp til dagslyset inne i mørkret, og det tar en halv time å kjøre gjennom den. 

Når vi nærmer oss utgang ser det nesten ut som om båten flyter i løse luften:-)

Etter dette tar vi en styrbord tørn inn på Stratford Canal ved Kings Norton (Worchester and Birmingham fortsetter rett fram) og kommer fram til Kings Norton Stop Lock en liten stund etter. Dette er en sluse som er bygget som en giljotin, og som skulle hindre at vann skulle renne over i den ene eller andre kanalen uansett hvilken vei vannet rant. Den er ikke i bruk lenger, men en severdighet - jepp!

Vi kommer til Brandwood Tunnel, en liten kort tunnel som ikke er verd å nevne så mye før vi tar et bestikk over posisjon og målsetting for dagen...

..og selv om værgudene fant ut at vi var litt for tørre for det engelske klimaet, og tømte mengder av vann i hodene våre, kom vi fram til Earlswood - fikk fortøyd båten og fant ut at vi fortjente en ekte engelsk fish & chips som middag på puben The Red Lion.

Tirsdag 6. september

Sluser i massevis - menge før, og mange som kommer etter, men det er faktiskt litt moro og ikke bare litt.

Engelske puber er ikke å forakte...

Filmsnutt fra en sluse...

Onsdag 7. september

Vi venter på at en båt skal komme ut av slusen slik at vi kommer inn.

Her må jeg ta med Chris fra CRT (Canal & River Trust) som dukket opp som en etterlengtet hjelpesmann da vi kom til Wilmcote Flight, en trapp med 11 sluser før Stratford upon Avon. Han hadde egentlig tenkt å ta kvelden, men ruslet en siste tur opp til toppen av trappen og traff oss. Det sparte oss nok for mer en en halv time med slusehåndtering denne kvelden! 

Og i løpet av samtalene ved slusene kom det opp at han hadde jobbet som salgsmann for Jaguar og Land Rover før han pensjonerte seg, og dermed visste alt som var verdt å vite om min Range Rover TDV8 Vouge - ikke noe dårlig bekjentskap:-)

Hadde det ikke vært for de frivillige som denne mannen, hadde det vært utfordrende å kjøre kanalbåt i England. Ikke bare fordi de ofte er med å hjelper til ved slusene, men de gjør også en kjempejobb med rydding, vedlikehold, rensking av røtter trær og busker, rapportering inn alt det tekniske som er ødelagt ved slusene - og you name it! CRT finner du her hvis du vil lese mer om deres arbeid for å holde det engelske kanalsystemet vedlike - Canal & River Trust

På tur ned til Stratford upon Avon.

Torsdag 8. september

En selvsagt ting å utforske i Stratford upon Avon er selvsagt Shakespeare´s fødested. Ikke for det - alt (eller det meste) i byen dreier seg om nevnte mann - her har debatt hans navn på alt fra mat til brennevin samt kopper og kar. Her er gaten opp til hans fødested.

Den nokså anonyme bygningen der han ble født. Det eneste stedet vi kunne se som ikke var behørlig merket med hans navn....

...og etterpå gikk vi bort til (og inn i) Holy Trinity Church der den gode William Shakespeare er gravlagt, sammen med mange andre prominente personer så klart.Den eldste delen av kirken daterer seg tilbake til år 1210 og ble bygget på stedet der et Saksisk (?) kloster lå. Den ble ombygget og påbygd mellom 1465 og 1497av Dean Thomas Balshall, som også ligger begravet i kirken. Det er en av Englands mest besøkte kirker med over 200.000 turister innom hvert år.

Byen er full full av gamle bygningen i Tudor-stil.

Og så er det kveld i Stratford upon Avon Marina.

Fredag 9. og lørdag 10. september

Ikke så mye å skrive hjem om annet enn den dypeste slusen hittil på turen.

Vi overnatter ved puben The Bridge Inn litt før Evesham, legger ut tidlig lørdag morgen, fyller vanntanken ved Evesham og kjører ned til Tewkesbury der vi fortøyer båten i en flott og godt vedlikeholdt marina.

Søndag 11. september

Tewkesbury - en by som hadde en stor rolle i The War of the Roses, som senere fortsatte som den engelske borgekrigen. 

Stridighetene varte i over 30 år fra 1455 til 1487, og det var her huset York slo huset Lancaster den 4. mai 1471 - men, siden begge sidene i slaget var i slekt med hverandre ødela det den videre arverekken til Englands trone og banet vei for the Tudors. Historien er selvsagt mye, mye med kompleks enn som så men jeg har ikke som ambisjon å skrive en bok her:-)

En diger bøk (tror jeg)  midt i byen.

Vi har som tradisjon å besøke viktige kirker på vår vei - ikke fordi vi er spesielt religiøse, men på grunn av arkitektur, utsmykning og ikke minst historie - her er the Abbey Church of St Mary the Virgin, mer kjent som Tewkesbury Abby.....

...og så måtte vi jo selvsagt gå den lange veien ut av byen for å se stedet der slaget mellom York og Lancaster sto for mange år siden. Problemer var bare at det eneste som var å se var grønne åkrer og skogholt - ikke så mye som en pilspiss eller en hodeskalle var å finne - nå ja..

Mandag 12. september

Vi kaster loss i Tewkesbury og begir oss oss ut på elven Severn (gjennom en sluse så klart) og det som frem til nå har vært medstrøms på elven Avon bli nå motstrøms på Severn.  Dagens mål er Upton upon Severn, siden alle vi har snakket med har sagt at at strekningen fra Tewkesbury til Worcester tar to dager - noe som er bare tull finner vi ut etter hvert - vi kunne gjort det på 4 - 5 timer. Men Upton er en pen liten by så det er ikke ille å stoppe opp litt der. Og vi er jo tross alt på en sakteferie!

Litt nede i elvene ser vi en lastingstasjon for sand og senere møter vi båter som er så fullastet at det nesten ikke er fribord igjen, og her snaker vi lektere

Siden vi har begynt å lære oss deling av arbeidet i slusene, deler vi også på jobber som skipper!

Vi ankommer Upton, snor oss inn den smale portalen inn til marinaen (vi ringte først og sjekket om det var plass) vrir oss forbi rekke på rekke med daycruisers, og vrenger oss fint på plass i det lille området som er beregnet på Narrowboats.

Som sagt, enkelte lektere bør ikke måte for store bølger....

..har du sett - det er historiske kirker i Upton også...

..og hvor Blues Brothers kommer inn i dette området vites ikke - men de hadde god mat og drikke....

Tirsdag 13 september

En dag uten store opplevelser - opp elven Serven var det lite å oppleve, og elvebredden var uten den store utsikten - altså ikke mye å rapportere fra denne etappen (vi gleder oss allerede til å komme inn på kanaler igjen)

Onsdag 14 september

Worcester - en by full av historie, sør-vest for Birmingham, og administrasjonssenter i det engelske grevskapet Worcestershire i regionen Vest-Midlands. Handelsveien som gikk forbi Worcester, som senere ble til en del av den romerske veien Ryknild Street, er datert tilbake til neolittisk tid, det vil si bondesteinalderen.
Her blir vi med på en byvandring med en meget kunnskapsrik og hyggelig dame som virkelig øser ut av byens historie og severdigheter gjennom et par timer. Hun unnlater selvfølgelig ikke å kommentere hvordan vikingene har påvirket historien i dette området, hver gang med en pekefinger på oss to norske deltakere. Vi starter i rådhuset og beveger oss gjennom byen og ser på kriker og historiske steder. Ved inngangen til rådhuset blir vi møtt av en dørvakt først - før vi kommer opp i salen...

Før vi forlater bygningen blir vi tatt med ned i kjelleren og de gamle cellene der imperiets fiender ble holdt fanget..

Og så går turen gjennom byen, men historiske steder, kirker og anekdoter...

Vi kan ikke unngå å være en del av den Britiske historien når vi er her samtidig med at Queen Elizabeth II dør i en alder av 96 år, den 8. september på Balmoral Slott. Det var mange markeringer fra befolkningen i forbindelse med hennes bortgang rundt i landet, og Worcester var ikke noe unntak.

Torsdag 15. september.

Og så er vi på kanalen igjen...