Vi våkner til en nydelig morgen, og selv om værmeldingen spår regn senere i dag velger vi å se helt bort fra slike negative bølger....😎
Litt transportetappe, men som alltid finnes det ting å oppleve på kanalen. Siden det regner litt på morgenkvisten tar vi det litt med ro, og tørner ikke ut med båten før klokken halv elleve når det har klarnet litt opp.
Målet i første etappe er Fenny Compton der vi skal fylle vanntanken. Greit å passe på stasjoner med vannfylling siden det går med litt vann med toalett og dusjing og slikt. Vel, vi ankommer Fenny og finner vannhullet.
Derfra går vi videre mot Cropredy og forbereder oss på 8 sluser. Når vi nærmer oss den første slusen kommer det en båt opp mot oss bakfra. Vi har selvsagt ikke lyst til å slippe vedkommende forbi siden han da vil ha prioritet til slusen, så vi kjører opp mot slusen, fortøyer på en av de prioriterte fortøyningene som ligger opp mot slusen, og Grete går for å forberede slusen (den er tom, og siden vi skal ned må hun fylle den først). I mellomtiden går jeg og snakker med vedkommende som fortøyer bak oss, og finner en mann som er alene i båten. Han forteller oss etter hvert at i fjor så gled han ved en sluse og brakk begge føttene og er ikke helt restituert ennå, så derfor tilbyr vi han å ta slusen før oss, og at vi gjerne hjelper til med å håndtere slusen for ham. Så det som virket som en person som egoistisk ville prøve å kjøre forbi oss, var faktisk en person som var overstrømmende takknemlig for den hjelpen vi kunne gi.
Vel, vi mener vel at slik oppfører man seg på engelske kanaler, samarbeid og kommunikasjon er det alt dreier seg om, og vi treffer mange kule personer med den holdningen😉
Med litt problemer med opplastingen av en del bilder så tar vi til slutt bare med at vi ankret opp i Cropredy Marina, ruslet opp til "byen", handlet litt nødvendigheter, fikk oss en matbit og tok kvelden.
Flott marina da, sikker nærmere to hundre båter som ligger her, men det er rolig og stille.
....og i morgen er det atter en kanaldag.....
Onsdag 10. juli 2024
Vi sikter oss inn på byen Banbury, en enkel etappe på rundt tre timer og fire sluser. Vi treffer mange likesinnede på turen i de få slusene og praten går lett. Men for å vise litt hva hva vi driver med i slusene tar vi det like gjerne med noen videosnutter denne gangen.
På Oxford Canal er det smale sluser der det bare er plass til en båt om gangen, og på turen ned til Banbury må vi gå inn i fulle sluser og tømme dem før vi går videre.
I full sluse stenger vi porten (gate) bak oss...
Så åpner vi lukene (paddels) i andre enden og slipper vannet ut...
I det vannet strømmer ut er det viktig å holde seg foran "the cill" som er plattformen som den bakerste luken går mot, og som låser luken mot vannet inne i slusen...
Så, da er det bare å kjøre ut av slusen...
Og så fortøyer vi like ved sentrum av Banbury..
Og så - ja dere vet at fotball ikke er min store greie (har ikke peiling er vel ordet), men i kveld spiller England mor Nederland i semifinalen i EM, og vi tenker at fotball er en ting, men supportere er noe helt annet. Så vi oppsøker en pub der det med forsiktige ord er stemning! Kampen får nå være det den er, men her treffer du mange kule og engasjerte typer - slik som han her - litt vanskelig å male seg hvit og rød når du mer født noenlunde brun, men det bryr man seg vel ikke om - og bare så det er sagt, en dedikert og kjempehyggelig fyr😊
...og at England vant gjør vel at vi kanskje prøver å finne en fotballpub på søndag som kan gi oss enda flere bekjentskaper med hjerte for det som for oss er en ubegripelig "sport"😏
Torsdag 11. juli 2024
I dag får båten en pause. Vi tar toget inn til Oxford for å være turister i byen, så det blir ikke noe særlig kanalprat i dag. Ikke i morgen heller for den saks skyld, da vi ligger over i Banbury til lørdag, før vi starter på returen.
I Oxford kan man ikke unngå å treffe på museum, og det var da også en del av planen👍
Vi tok en tur innom Ashmolean Museum som for det meste har kunstutstillinger, og deretter Pitt River Museum med alt mulig av det som kan krype, gå og fly på landjorda gjennom historien:
Etterpå kikket vi innom Oxford Castle and Prison som har en historie som strekker seg tusen år tilbake i tid, Nå er det gjort om til hotell, men de har tatt vare på biter av historien, slik som denne gamle cellen:
Til slutt våger vi oss inn (og opp) i Carfax Tower som er 74 fot høyt, og etter sigende kan ikke noen bygning i Oxford bygges høyere enn dette. Tårnet er alt som står igjen etter St Martin´s Chuch, byens offisielle kirke fra år 1122. Vi fikk er rart blikk fra han som sto ved inngangen da vi spurte om de hadde heis, så vi lot som ingenting og smøg oss opp de 99 trappetrinnene til toppen. "Mind your head" sa han da han så merkene i hodet mitt etter flere dager på en lav kanalbåt med en toppluke som har skarpe kanter.
Utsikten var det ingenting å si noe på.......
Og som sagt - morgendagen blir en rolig dag i Banbury, før vi snur skuta nordover igjen.....
Lørdag 13. juli 2024
Slik midt på dagen i går fredag tenkte vi at det var en god ide å gå ned forbi sentrum av Banbury, snu på et "Winding Point" for så å gå opp igjen og ligge klar i rett retning for avreisen i dag. Det ble ikke som tenkt for å si det mildt - på den tiden dette tok var det fylt opp med båter i hele kanelen nedenfor og opp forbi sentrum. Så vi endte opp med å måtte en kilometer opp i kanalen, snu igjen og heldigvis få presset oss inn på Soveriegn Wharf på den siste ledige plassen de hadde (20 pund for den takk).
Nå ja, det var verdt det, og i dag tok vi runden med å snu båten nedenfor sentrum igjen, og så var vi på tur.
Lørdagen ble en travel dag på kanalen, og vi traff, og snakket med, utrolig mange trivelige mennesker som delte sluser med oss, samt mange Gongoozler´s (de som står ved siden av slusene og ser på båtene som passerer).
Vi har dessverre ikke bilder av disse prektige menneskene, men vi hadde mange fine og morsomme samtaler, tro meg på mitt ord🙌
Derimot har vi bilder av noen av slusene (som vanlig) - men først et bilde av hvordan Oxford Canal ble bygget om etter at de fikk maskineri som kunne grave seg gjennom landskapet på en annen måte enn tidligere, og ikke minst sprenge ut tuneller, Dette viser hvordan kanalen så ut før de fikk rettet den ut i 1930-årene:
...og siden, på løpende bånd...
Vel, etter totalt 6 sluser i dag ankommer vi Cropredy, ankrer opp i Cropredy Marina, og rusler opp til den lille landsbyen. Vi stopper på puben The Red Lion, og treffer en svensk dame bak disken som bare jobber litt deltid der. Egentlig jobber hun som smed i Banbury, dit hun kom etter at hun ble lei av London etter 10 år. Hun bor på egen båt og pendler litt frem og tilbake med bil mellom båt og smie.
Puben hadde ikke koblet på kranen med London Pride ennå, og de serverer ikke mat på lørdag (!) så vi tok turen til The Brasenose Arms og fikk det jeg må kalle reisens foreløpige høydepunkt - den anden, med Hassebakkpoteter vi fikk servert der kunne gått rett inn i menyen på en posh Fransk restaurant - helt fantastisk👌
En annen ting å nevne er at puben har flere bilder av gruppen Fairport Convention. To av medlemmene i gruppen er (var?) fra stedet, og i en av rammene henger et platecover, der bildet er tatt med puben i bakgrunnen.
Etterpå går vi tilbake til The Red Lion, og får en lengre prat med en dame i bakgården. Mannen hennes driver med Parashute, og i løpet av samtalen vår kommer det fire Parashutere over oss som bruke motor og propell som drivkraft - vel, mannen som jeg nevnte kalte dem bare "bedwetter´s" - feigt å bruke motor tydeligvis.....
Søndag 14. juli 2024
Transportetappe fra Cropredy til Fenny Compton. En søndag med bra vær, der mange hadde bestemt seg for å legge ut på kanalen. Det ble litt kø i slusene til å begynne med men det er en del av filosofien med sakteferie. Turen ellers gikk rimelig udramatisk.
I Fenny bruker vi anledningen til å gå på pub for å se hvordan de forbereder seg på em-finalen her i byen. Vi kom et halvannen time før kampen startet, og her var det forberedelser, det kan man trygt si!
Det var fullt trykk hele tiden, og vi har vel ikke ledd så mye på to timer som vi gjorde her, ikke på denne turen i alle fall. Kjempemoro og kjempetrivelig!
....vi ble ikke lenger enn litt ut i første omgang, da fikk fotball være fotball, og båten ventet.....
Mandag 15. juli 2024
Etter å ha overnattet i Fenny Compton Marina, manøvrerer vi båten ut på kanalen og bort til kontoret, der vi tømmer toalett-tanken og fyller diesel. Ikke sikkert det hadde vært nødvendig, men slik midt i en 14 dagers tur er det greit å være på den sikre siden. Diesel fyller de i alle tilfeller opp når vi kommer tilbake til Gayton Marina, og vi må betale for det vi har brukt, så hvorfor ikke fylle litt underveis, spesielt når båten ikke har dieselmåler slik at vi kunne visst omtrent hvor mye vi har brukt (fylte ca 74 liter).

Ellers går dagen med til å kjøre båt i vekslende vær, og når vi når slusene før Napton tar vi i mot et råd fra en møtende skipper og tar de to første slusene. Mellom nummer to og tre er det fine fortøyningsplasser, og vi legger til rett etter sluse nummer to. Like greit egentlig, for i det vi skal inne i sluse nummer en kommer det som vi kan kalle et skikkelig styrtregn, så nå vi fortøyer er vi passelig våte. Men - vi har te med Captain Morgan rom i, vi har mat for kvelden, og vi har varme i båten og i morgen er det ut på havet igjen.....
Tirsdag 16.- og onsdag 17. juli 2024
Tirsdag tar vi de siste 7 slusene ned til Napton on the Hill og fortøyer rett ned for puben The Folly. En veldig trivelig tur, med mange båter både på tur opp og ned kanalen, og mange gode samtaler med menneskene ved slusene.
I Napton on the Hill går vi inn til den lille landsbyen og bunkrer opp litt brød og pålegg, og vi besøker Napton Cidery, der de lager lokal sider og brennevin (og mye annet godt) av epler og frukt fra området.
Vi falt for dette eplebrennevinet (43%) som ble varmt anbefalt, men sparer nok den til vi kommer ned til Cornwall på søndag....
Onsdag kjører vi (uten sluser i dag) ned til Braunston, der vi er så heldige å finne fortøyning like ved der Oxford Canal møter Grand Union Canal. Dette er ikke en selvfølgelighet, for ved dette knutepunktet er det fullt av båter som ligger fortøyd. Vi sikrer båten og går opp til sluse nummer 3 på Grand Union (retning tilbake der vi kom fra for en uke siden). Her får vi plass ved et bord like ved slusen, og blir sittende sammen med en herre som delvis jobber som frivillig på slusene for CRT (Canal & River Trust), og praten går lett etter at jeg forteller ham at jeg etter den første turen på kanal i England meldte meg inn i CRT, og støtter dem med en liten pengesum (de gjør en fantastisk jobb med å vedlikeholde kanalene, og stiene ved dem). Og det å sitte der er jo en bonus, siden vi kan bivåne båter i slusen uten å måtte jobbe selv👌
Vi går derfra opp til "sentrum" av Braunston, handler litt, og tar et glass på den lokale sentrumspuben, før vi returnerer til båten.
På toalettet der ble jeg forresten minnet på at det er ikke lett å være mann i disse dager....
Torsdag 18. - lørdag 20. juli 2024
Retur fra Braunston til Gayton Marina, men vi tar det i to etapper. Fra Braunston er det 6 sluser omtrent med det samme vi starter, og så skal vi gjennom Braunston Tunnel igjen, og denne gangen møter vi to båter på turen (den ene selvsagt en av plassene der tunnelen vrir litt på seg, og er trang).
Men ut kommer vi....
Og ute venter en familie - som vanlig spente på om vi har noe snacks å kaste ut til dem. Vi har tidligere kastet ut brød til svaner og ender langs kanalene, men det har vi sluttet med. De har ikke godt av brødmat, så hvis vi ville mate dem kunne vi kjøpt egen mat langs kanalen som er tilpasset slike mager.
Ved Norton Junction svinger vi opp Leicester Section (også en del av Grand Union) og opp til Weltonfield Marina, der vi blir over natten, i strålende kveldssol med tilbehør.
Dagen etter kjører vi ned til Norton Junction igjen, og til de siste 7 slusene på turen mot Gayton.
Fortsetter ned kanalen gjennom vakkert landskap og mange broer....
Overnatter ute i det fri for siste gang, før vi leverer båten i marinaen....
Turen avsluttes her, men ferien fortsetter vestover i retning Cornwall der vi skal tilbringe de neste to ukene, og utforske et område av England vi bare så vidt har vært innom før.
Men tilbake på en Narrowboat - se det skal vi igjen!!
Dåkkår har allfall finar var enn oss i moderlandet😉
SvarSlett