Bakhager med hagenisser, gjestfrie briter, gamle industrilandsbyer, malerisk landskap, puber langs bredden og stemningen fra "Det suser i sivet" - det er det vi er på jakt etter når vi denne gangen leier oss en 47 fots kanalbåt i det vestlige England, ikke langt sør for Liverpool og Manchester.
Båten er en Narrowboat - en smal men lang båt - og det kryr av dem på de utallige kanalen i England.
Mange er leid for en kortere periode, men svært mange huser mennesker som bor i disse båtene hele året. Vi er selvsagt helt ukjente med konseptet, styringsmekanismen, kjøreregler, parkeringsregler, venstrekjøring, lisenser, forsikringer og promillegrenser, men noen utfordringer må man ha her i livet.
OBS - her er det bare å bla nedover i bloggen da alt blir lagt ut kronologisk ned denne siden:-)
Men - vil du se på videoene jeg har lagt ut nedover her allerede finnes de på denne Youtube-kanalen:
Llangollen Canal på Youtube
Vi ankommer Ellesmere i distriktet Shropshire på torsdag, etter at vi har flydd fra Oslo til London, tatt T-banen inn til sentrum, hoppet på et tog til Gobowen (med bare ett bytte), og buss derfra til Ellesmere, og det første vi gjør er selvsagt å orientere oss nede der kanalen begynner og båtene ligger.
Der nede langs kanalen finner vi ut at det denne helgen er båtfestival i byen, og allerede nå er mange Narrowboats parkert langs kanalen opp mot byen med tilbud av både det ene og det andre. Det er nesten så vi får lyst til å utsette avreisen en dag for å bivåne dette på nærmere hold.
Men - i morgen bærer det av sted på Llangollen kanal som vil ta oss fra England og over grensen til Wales.
Og denne kanalen kan vel best beskrives tørt og teoretisk slik:
Båten er en Narrowboat - en smal men lang båt - og det kryr av dem på de utallige kanalen i England.
Mange er leid for en kortere periode, men svært mange huser mennesker som bor i disse båtene hele året. Vi er selvsagt helt ukjente med konseptet, styringsmekanismen, kjøreregler, parkeringsregler, venstrekjøring, lisenser, forsikringer og promillegrenser, men noen utfordringer må man ha her i livet.
OBS - her er det bare å bla nedover i bloggen da alt blir lagt ut kronologisk ned denne siden:-)
Men - vil du se på videoene jeg har lagt ut nedover her allerede finnes de på denne Youtube-kanalen:
Llangollen Canal på Youtube
Vi ankommer Ellesmere i distriktet Shropshire på torsdag, etter at vi har flydd fra Oslo til London, tatt T-banen inn til sentrum, hoppet på et tog til Gobowen (med bare ett bytte), og buss derfra til Ellesmere, og det første vi gjør er selvsagt å orientere oss nede der kanalen begynner og båtene ligger.
Der nede langs kanalen finner vi ut at det denne helgen er båtfestival i byen, og allerede nå er mange Narrowboats parkert langs kanalen opp mot byen med tilbud av både det ene og det andre. Det er nesten så vi får lyst til å utsette avreisen en dag for å bivåne dette på nærmere hold.
Men - i morgen bærer det av sted på Llangollen kanal som vil ta oss fra England og over grensen til Wales.
Og denne kanalen kan vel best beskrives tørt og teoretisk slik:
Llangollen Canal, opprinnelig kalt Ellesmerekanalen, forbinder Llangollen i det nordlige Wales med Nantwitch i det nordvestlige England, via Ellesmere i Shropshire ( vi starter som dere skjønner i Ellesmere). Den har senere blitt en del av Shropshire Union-kanalen og den blir forsynt med vann fra elven Dee.
Kanalen regnes som det første større ingeniørprosjektet utført av Thomas Telford. Han arbeidet formelt sett under William Jessops ledelse, men fikk ansvaret for alle sider ved arbeidet.
Bakgrunnen for kanalen var et ønske om en transportrute fra kullgruvene og jernverkene ved Wrexham ut til sjøen. Fra Nantwich gikk Chesterkanalen til Dee ved Chester, og derfra kunne man seile videre på elven ned til sjøen nær Liverpool. Senere ble en ny kanal anlagt fra Chester til Mersey, med tilknytning til elven på stedet som nå heter Ellesmere Port. Llangollenkanalen er også knyttet til Montgomerykanalen i Shropshire. Men - mer om dette siden.
Så - la oss se hva som hender i morgen ettermiddag, når vi tøffer ut av båthavnen og videre langs denne spesielle vannveien i sakte fart og med all verdens tid.
Fredag 9. august - The Boat Goes Out to Sea
Vi våkner opp på Ellesmere Hotel til (foreløpig) solskinn. Det vi ikke vet ennå er at dette hotellet faktisk var stedet der det første møtet for å samle penger til å bygge det som den gang ble kalt "The Ellesmere Canal" ble holdt i 1792! Her samlet lokale landeiere, industribyggene og politikere seg og opprettet et fond der man kunne tegne seg for 100 pund (ikke så rent lite den gangen).
Fredag 9. august - The Boat Goes Out to Sea
Vi våkner opp på Ellesmere Hotel til (foreløpig) solskinn. Det vi ikke vet ennå er at dette hotellet faktisk var stedet der det første møtet for å samle penger til å bygge det som den gang ble kalt "The Ellesmere Canal" ble holdt i 1792! Her samlet lokale landeiere, industribyggene og politikere seg og opprettet et fond der man kunne tegne seg for 100 pund (ikke så rent lite den gangen).
Vi vet det ikke når vi våkner, men får senere vite det av den hyggelige damen som eier stedet.
Og, som om ikke det er nok, når vi sjekker ut i resepsjonen (som også er puben) kommer vi i prat med en eldre herre som kan fortelle at han har vært ansatt i British Waterways som tidligere hadde ansvaret for byggingen og vedlikeholdet av kanalene. Han jobbet på store deler av det som nå er Llangollen Canal og hadde flere gode tips om hva vi burde se etter på turen vår. Jeg sier ikke mer om hva det var han fortalte ennå, men tar det når vi kommer til stedene. Jeg måtte selvsagt høflig spørre om å få et bilde av denne biten av levende historie.
Men så - etter en gåtur i et regnvær som de kun betegnet som "raining cats and dogs" kom vi oss ned til marinaen - klissvåte. Vi fikk en grundig innføring i det meste som angikk kanaler, broer, sluser og det meste - og så bars det til sjøs i en nydelig Narrowboat.
Og bare så det er sagt - etter den første timen med vekslende styrtregn og solglimt og trange passasjer under broer....
..og svinger på kanalen der det var så trangt at jeg lurte på om dette kunne gå....
...så ble gliset bare bredere og bredere - dette var ubeskrivelig koselig og kult - for en følelse av harmoni og ro der man tøffer av sted motstrøms i en fart av knappe 3 knop, med landskap og dyreliv rundt seg, og med høflige utrop til og fra båter man møter.
Og så - der var sannelig hagenissene også!
Så vi snegler oss videre opp kanalen - fortøyer en stund ved Whittington Wharf, der de har en pub og matservering, før vi seiler videre opp til Hindford.
Lørdag 10. august - Fra Hindford til Chirk
Vi våkner tidlig - ikke minst på grunn av en forholdsvis sterk vind (som de kaller storm her i landet) utover siste del av natten - men været starter bra og vi setter etter hvert til havs og leter etter slusene som vi skal passere. Det tok ikke lang tid om man kan si det sånn - etter et par svinger så var vi der. Ettersom vi er oppdratt med HMS i ryggmargen så fortøyer vi ved siden av kanalen rett før vi kommer til slusen for å rekognosere litt. Men - det viser seg at slusen er klar for oppadgående båt (det vi si oss) så her er det bare å kaste seg ut i det, siden det ligger båter på oversiden som venter på at slusen skal fylles slik at de kommer seg ned.
Matrosen settes på land mens skipperen manøvrerer skuten for å ta et overblikk over situasjonen:
New Marton Upper Lock
...og etterhvert blir slusene håndtert med øvet hånd, på profesjonelt vis. I starten med litt god kommunikasjon med engelske og australske nybegynnere (slik som oss) men når systemet er innarbeidet går dette som en drøm. Da er det greit å være skipper og bare skulle manøvrere skuta inn i den trange kanelen og passe på at den holder seg i riktig posisjon når vannet flommer inn fra oven.
Ved siden av Chirk Aqueduct ligger broen som jernbanen tøffer over. En hypotese fra en lokal snakkesalig kjentmann vi traff var at jernbanebroen ble bygget høyere fordi den representerte den "nye tid" uten at dette er vitenskapelig bekreftet.
Chirk Aqueduct
Over kanalen kommer vi rett opp mot en tunnel som tar oss videre opp mot byen Chirk og marinaen vi har sett oss ut som mål for dagen.
Og etter dette smyger vi oss inn i Chirk Marina og får heldigvis hjelp fra en av de ansatte til å manøvrere skuta inn gjennom flytebrygger som ligger tettere enn en småbåthavn i Ålvundfjord, og som man må være lokalkjent for å greie å parkere en så stor båt i, i det som etterhvert var kommet opp i stiv kuling.
Men parkert ble vi - og så tok vi en trimtur inn til Chirk (rundt en time) spiste en bedre middag - ruslet tilbake til båten - og tok kvelden. Morgendagen er ikke kommet ennå, men vi regner med å seile videre opp til en enda lengre og høyere Aqueduct (en av de mest berømte i Storbritannia) - enda en tunell - og så nå bestemmelsesstedet som er Llangollen.
Søndag 11. august - Fra Chirk til Llangollen
Vi kaster loss tidlig på morgenen, og siden det ikke er vind lenger så tar kapteinen båten ut av havnen med sikker hånd. Noen triks ble lært av losen som parkerte oss i går, og da finner vi ingen grunn til å vekke noen for å gjøre det vi greier fint selv. Så - da tøffer vi videre motstrøms opp Llangollen Kanal.
Vi kommer til en bro som må heves manuelt, noe som matrosen tar hånd om med sikker hånd, samtidig som bilene bare må stoppe og vente til vi har fått passert.
Legg merke til at skipperen alltid må avbildes med pipen i munnen - imaget er viktig!
Hva dette har vært inngangen til anes ikke, men det sto helt umotivert ute på et jorde..
Og så kommer vi til Pontcysyllte Aqueduct. Denne vannbroen er 307 meter lang, 3,7 meter bred, 38 meter høy, 1,6 meter dyp og sto ferdig i 1805. Og siden vi er på faktaopplysninger - vår venn fra Ellesmere kunne fortelle at den har en plugg i bunnen, omtrent midt på broen, som de kan tømme rennen med for å renske opp bunnen. Les mer om broen her: https://en.wikipedia.org/wiki/Pontcysyllte_Aqueduct
Det ble noen filmsnutter på overfarten som er lagt ut på Youtube.
Video fra hele overfarten finner dere her:
Pontcysyllte Aqueduct
Når vi vel er kommet over tar jeg et bilde av båten som har ligget og ventet på å få tilgang til broen på denne siden.
...og båten foran oss hadde visse problemer med hårnålssvingen etter kanalen. Til høyre (styrbord) kunne vi gått opp i en liten marina hvis vi hadde hatt behov for en pause etter den luftige overfarten.
Etter dette er det trange kanaler og mange svinger før vi kommer opp til Llangollen omtrent et par timer etterpå. Her ved The Tea Room betaler vi for et par overnattinger i Marinaen...
...og benytter noen lærte triks til å snu og parkere båten elegant ved bryggen - noe en greker ved siden av oss kommenterte som en imponerende manøver - og han har en båt liggende fast i England som han bruker hver sommer, og er altså en person som ikke farer med løst prat når det gjelder Narrowboats.
- jeg bare nevner det -
Vi går inn til sentrum og får oss en matbit, og tar bilde av elven Dee (som vi forøvrig passerte over på Pontcysyllte Aqueduct)
Og så er det bare å ta kvelden.
Mandag 12. august - En dag i llangollen
Denne dagen vier vi helt og holdent til den Walisiske byen Llangollen (uttales klaangothland). Byen ligger i Denbighshire og har rundt 3.600 innbyggere, så det er ikke en millionby akkurat. Byen har hentet navnet sitt fra det Walisiske ordet Llan som betyr religiøst bosetting, og fra munken Saint Collen som opprettet en kirke her i det 6. århundre. Vi har bare en dag her, men det er jo litt man kan utrette i løpet av en dag, så la oss se på noen severdigheter. Først et overblikk over byen fra høyden vi besøkte senere.
Vi begynner dagen med ekte English Breakfast på The Tea Room som er resepsjonen for de som vil ligge over natten i marinaen her (6 pund pr natt)
Og etter dette så bestemmer vi oss for å gå noen kilometer videre opp det som fremdeles ser ut som en kanal, men der det ikke er lov for almuen å styre båtene sine. Her oppe ligger starten på hele kanalen som strekker seg herfra og helt ned til Hurleston der den kobler seg sammen med Shropshire Union Canal. Som de sier her oppe - det er mange som reiser på kanalene, men det er bare her du faktisk kan se hvordan den begynner, og hvordan den ble planlagt.
Vi beveger oss opp langs vannveien som fører oss opp til startpunktet.
I enden finner vi det som heter The Horseshoe Falls og som ble laget for å føre vann fra elven Dee inn i kanalen som ble bygget rundt 1800 tallet. Her er et lite glimt av den hesteskolignende demningen som fører vannet rundt til innløpet av kanalen. Det er ikke noe poeng at denne demningen skal holde på alt vannet - det viktige er at den fører en jevn strøm inn mot innløpet uavhengig av vannføring i elven.
Og så innløpet til kanelen.
Opp hit er det ikke lov å kjøre private båter, men det er turistbåter som frakter folk hit på den gamle måten - det vil si trukket av hester.
Men siden vi nå er kommet hit så går vi litt videre på stien, opp til en gammel kirke vi ser oppe i bakken foran oss. Den heter Llantysilio Church og den bærer vitne om en historisk tid fra mange hundre år tilbake, selv om det finnes graver her fra forrige uke også. Kirken er etter sigende dedikert til St. Tysilio som levde på 600-tallet, og den ble bygget på 1400-tallet.
Tilbake i Llangollen er det bare å stille inn apostlenes hester på det som har vært et mål hele tiden, og som vi har lest litt om før vi kom hit; Castell Dinas Bran.
Dette er et fort som ligger på høyden over Llangollen og som daterer seg tilbake til rundt 1260. Det fikk etter sigende en kort historie da det i 1277 brant ned og ble forlatt. I dag er det bare rester av murene som står igjen her. Første bilde av fortet på tur opp.
Og etter dette går vi ned til byen og avslutter dagen med en middag og medfølgende tilbehør. Men det må nesten dokumenteres at byen har en link til The Beatles som de stolt har plassert i et hotellvindu over hovedgaten - hva, hvordan og hvorfor vites på det nåværende tidspunkt ikke.
Tirsdag 11. august - Llangollen til Whittington
I strålende solskinn tar vi av fra Llangollen rundt halv ni, og forbereder oss på en lang dag ned til Whittington. Vi passerer da selvsagt alle de stedene vi tøffet forbi på tur oppover, så det er ikke så mye å fortelle, annet enn å legge ut noen bilder igjen..
Pontcysyllte Aqueduct, bare den andre veien.....
...og smilet er like bredt...
En liten snutt av kanalen Langs kanalen
I Whittington fortøyer vi skuta ved puben The Narrowboat Inn hvor vi inntar et fortreffelig kveldsmåltid.
Her kommer man i samtale med innehaveren, eller - det er egentlig hans mor som eier stedet, men som han sier; I´m like prins Charles, just waiting....
Mannen er ellers meget pratsom, og når han forteller at hans datter er på et maritimt forskningsskip i Nordsjøen, og - at jeg vet hvor Florø er (der de gikk ut med båten), og at vi bor ikke så langt unna - ja de er vi på nett med hverandre og jeg får en kompis av ham til å ta et bilde av oss bak bardisken:-)
Onsdag 12. august - En avstikker opp Montgomery Canal
Allerede på mandag bestemte vi oss for å ta en tur opp en sidekanal til Llangollen Canal, nemlig Montgomery Canal (eller Camlas Trefaldwyn på Walisisk), en av Englands viktigste kanaler når det gjelder dyreliv. Den starter ved Lower Frankton og strekker seg 53 kilometer opp til Newton (vi gikk ikke hele veien opp). Denne kanalen har 5 sluser (og sluser er jo kult) og disse slusene er kun åpne mellom 12:00 og 14:00 hver dag.
Ikke bare det, her må du ringe på forhånd og bestille plass, for det er kun 12 båter som slipper gjennom hver dag, opp eller ned. Så vi ringer - og bestiller. Kanalen ble opprinnelig nedlagt i 1944, men er i dag restaurert i store deler slik at det er mulig å kjøre her med båt. Hvorpå det er på sin plass å nevne at her var det nok trangere, mer vegetasjon på hver side og grunnere på kantene enn det vi har erfart hittil. Så mye vegetasjon på en del plasser at det faktisk var vanskelig å se noe særlig av landskapet på sidene.
Men først slusene. De første er en såkalt Staircase, to sluser som lå sammen, der fallet var på 30 fot til sammen, og her var det mannskap på land som opererte porter og sluser. Etter dette måtte vi greie oss selv. Jeg legger ut noen bedre bilder senere på returen - det silregnet hele veien ned fra Whittington til Lower Frankton, og så gikk det over til lett duskregn derfra til vi kom opp til Queens Head - der ble det bra. Men - står du ombord i en Narrowboat så gjør det faktisk ingenting hvordan været er - det er rett og slett kos!
Vi var 5 båter på tur inn og vi var den siste, noe som gjorde at vi fikk god tid på slusene uten at noen lå og trykket bak oss. Matrosen som vanlig i full jobb på land!
Sluse på Montgomery Canal
Etter slusene og opp i kanalen treffer vi smalere innsnevringer enn før - det kan omtrent bare legges en fyrstikkeske mellom båten og kantene når vi passerer (neida - vi rørte ikke kantene med båten)
Ikke det at det var så bredt på selve kanalen heller.
En liten sluse til slutt - jeg tror ikke vannfallet her var mer en ca 50 centimeter.
Videre, videre...
..opp til Queens Head - både landsbyen og puben / restauranten
Etter en middag på Puben går vi inn til nærmeste tettsted West Felton der vi bunkrer opp med det mest nødvendige - for det meste øl og ankerdram....
Og på turen får vi et glimt av fordums tider som fremdeles er i bruk, selv om skogen holde på å vokse inn i myntapparatet...
Men - som det farende folk vi er, vil vi ikke ligge i dokk i Queens Head, til det er bilveien for nærme The Mooringpoint. Vi snur båten og kjører en times tid på tilbakeveien, der vi finner oss en stille og koselig havn, og tar kvelden i en etterhvert nydelig Engelsk landvind.
....vi venter på klarsignal fra gutta på slusen...
...første sluse er åpnet, og matrosen er på vei for å håndtere neste...
...et lite tilbakeblikk på The Staircase....
..samtidig som skipperen venter på at slusen skal tømmes, og at veien ut skal klareres...
...og etter dette er det plankekjøring....
Og siden er det ikke mye å fortelle - vi kom ned til Ellesmere - fortøyde i en sidekanal inn mot byen og tok ettermiddagen og kvelden i byen. I morgen er det bare å rydde litt opp etter oss, gå ned til Marinaen, og si at de kan komme og kjøre båten inn. Det er nå en gang slik at vi får ikke lov å kjøre inn selv (selv om vi kunne greid det perfekt) for da gjelder ikke forsikringen.
For denne gang sier vi altså "abandon ship" - og begynner på returen hjem til modelandet - takk for følget!
Og, som om ikke det er nok, når vi sjekker ut i resepsjonen (som også er puben) kommer vi i prat med en eldre herre som kan fortelle at han har vært ansatt i British Waterways som tidligere hadde ansvaret for byggingen og vedlikeholdet av kanalene. Han jobbet på store deler av det som nå er Llangollen Canal og hadde flere gode tips om hva vi burde se etter på turen vår. Jeg sier ikke mer om hva det var han fortalte ennå, men tar det når vi kommer til stedene. Jeg måtte selvsagt høflig spørre om å få et bilde av denne biten av levende historie.
Men så - etter en gåtur i et regnvær som de kun betegnet som "raining cats and dogs" kom vi oss ned til marinaen - klissvåte. Vi fikk en grundig innføring i det meste som angikk kanaler, broer, sluser og det meste - og så bars det til sjøs i en nydelig Narrowboat.
Og bare så det er sagt - etter den første timen med vekslende styrtregn og solglimt og trange passasjer under broer....
..og svinger på kanalen der det var så trangt at jeg lurte på om dette kunne gå....
...så ble gliset bare bredere og bredere - dette var ubeskrivelig koselig og kult - for en følelse av harmoni og ro der man tøffer av sted motstrøms i en fart av knappe 3 knop, med landskap og dyreliv rundt seg, og med høflige utrop til og fra båter man møter.
Og så - der var sannelig hagenissene også!
Så vi snegler oss videre opp kanalen - fortøyer en stund ved Whittington Wharf, der de har en pub og matservering, før vi seiler videre opp til Hindford.
Her får vi med oss solnedgangen før vi fortøyer båten ute i ingenmannsland og tar kvelden.
I morgen venter de første slusene......
Lørdag 10. august - Fra Hindford til Chirk
Vi våkner tidlig - ikke minst på grunn av en forholdsvis sterk vind (som de kaller storm her i landet) utover siste del av natten - men været starter bra og vi setter etter hvert til havs og leter etter slusene som vi skal passere. Det tok ikke lang tid om man kan si det sånn - etter et par svinger så var vi der. Ettersom vi er oppdratt med HMS i ryggmargen så fortøyer vi ved siden av kanalen rett før vi kommer til slusen for å rekognosere litt. Men - det viser seg at slusen er klar for oppadgående båt (det vi si oss) så her er det bare å kaste seg ut i det, siden det ligger båter på oversiden som venter på at slusen skal fylles slik at de kommer seg ned.
Matrosen settes på land mens skipperen manøvrerer skuten for å ta et overblikk over situasjonen:
New Marton Upper Lock
...og etterhvert blir slusene håndtert med øvet hånd, på profesjonelt vis. I starten med litt god kommunikasjon med engelske og australske nybegynnere (slik som oss) men når systemet er innarbeidet går dette som en drøm. Da er det greit å være skipper og bare skulle manøvrere skuta inn i den trange kanelen og passe på at den holder seg i riktig posisjon når vannet flommer inn fra oven.
Ikke lenge etter kommer vi opp mot Chirk Aqueduct, 21 meter høy og 220 meter lang, som tar oss over Ceiriog Valley, og midt på denne seiler vi over grensen fra England og over til Wales. Grunnsteinen for denne vannbroen ble lagt den 17. juli i 1796 og ble ferdig i 1801. Også her var Thomas Telford ingeniøren bak konstruksjonen.
Ved siden av Chirk Aqueduct ligger broen som jernbanen tøffer over. En hypotese fra en lokal snakkesalig kjentmann vi traff var at jernbanebroen ble bygget høyere fordi den representerte den "nye tid" uten at dette er vitenskapelig bekreftet.
Chirk Aqueduct
Over kanalen kommer vi rett opp mot en tunnel som tar oss videre opp mot byen Chirk og marinaen vi har sett oss ut som mål for dagen.
Og her må vi tilbake til "The Gentleman" vi traff i resepsjonen på Ellesmere Hotel - han kunne fortelle om en liten hemmelighet som ikke så mange er klar over - nemlig at omtrent to tredjedeler inne i tunnelen er det et stor hull i taket som gikk helt opp i dagslyset for mange år siden. Dette hullet ble brukt til å heise ned bygningsmaterialer og redskap til de som bygget tunellen. Vel - siden mannen virket som en troverdig representant for arbeidsstokken som faktisk jobbet med denne kanalen tok vi ham på ordet og satt klar med en god lommelykt (alltid noe du skal ha med deg på tur!) da vi entret tunellen. Og det viste seg at den gode mann ikke for med tomt prat - hullet var der, men hadde vi ikke visst om det, og hatt med oss lommelykten hadde vi aldri fått det med oss - en ekstra historisk bonus spør du meg. Det var dessverre ikke mulig å ta et bilde av dette hullet inne i mørkret, og med begge hender på roret, så dere får tro meg på mitt ord.
Og etter dette smyger vi oss inn i Chirk Marina og får heldigvis hjelp fra en av de ansatte til å manøvrere skuta inn gjennom flytebrygger som ligger tettere enn en småbåthavn i Ålvundfjord, og som man må være lokalkjent for å greie å parkere en så stor båt i, i det som etterhvert var kommet opp i stiv kuling.
Men parkert ble vi - og så tok vi en trimtur inn til Chirk (rundt en time) spiste en bedre middag - ruslet tilbake til båten - og tok kvelden. Morgendagen er ikke kommet ennå, men vi regner med å seile videre opp til en enda lengre og høyere Aqueduct (en av de mest berømte i Storbritannia) - enda en tunell - og så nå bestemmelsesstedet som er Llangollen.
Søndag 11. august - Fra Chirk til Llangollen
Vi kaster loss tidlig på morgenen, og siden det ikke er vind lenger så tar kapteinen båten ut av havnen med sikker hånd. Noen triks ble lært av losen som parkerte oss i går, og da finner vi ingen grunn til å vekke noen for å gjøre det vi greier fint selv. Så - da tøffer vi videre motstrøms opp Llangollen Kanal.
Vi kommer til en bro som må heves manuelt, noe som matrosen tar hånd om med sikker hånd, samtidig som bilene bare må stoppe og vente til vi har fått passert.
Legg merke til at skipperen alltid må avbildes med pipen i munnen - imaget er viktig!
Hva dette har vært inngangen til anes ikke, men det sto helt umotivert ute på et jorde..
Og så kommer vi til Pontcysyllte Aqueduct. Denne vannbroen er 307 meter lang, 3,7 meter bred, 38 meter høy, 1,6 meter dyp og sto ferdig i 1805. Og siden vi er på faktaopplysninger - vår venn fra Ellesmere kunne fortelle at den har en plugg i bunnen, omtrent midt på broen, som de kan tømme rennen med for å renske opp bunnen. Les mer om broen her: https://en.wikipedia.org/wiki/Pontcysyllte_Aqueduct
Det ble noen filmsnutter på overfarten som er lagt ut på Youtube.
Video fra hele overfarten finner dere her:
Pontcysyllte Aqueduct
Når vi vel er kommet over tar jeg et bilde av båten som har ligget og ventet på å få tilgang til broen på denne siden.
...og båten foran oss hadde visse problemer med hårnålssvingen etter kanalen. Til høyre (styrbord) kunne vi gått opp i en liten marina hvis vi hadde hatt behov for en pause etter den luftige overfarten.
Etter dette er det trange kanaler og mange svinger før vi kommer opp til Llangollen omtrent et par timer etterpå. Her ved The Tea Room betaler vi for et par overnattinger i Marinaen...
...og benytter noen lærte triks til å snu og parkere båten elegant ved bryggen - noe en greker ved siden av oss kommenterte som en imponerende manøver - og han har en båt liggende fast i England som han bruker hver sommer, og er altså en person som ikke farer med løst prat når det gjelder Narrowboats.
- jeg bare nevner det -
Vi går inn til sentrum og får oss en matbit, og tar bilde av elven Dee (som vi forøvrig passerte over på Pontcysyllte Aqueduct)
Og så er det bare å ta kvelden.
Mandag 12. august - En dag i llangollen
Denne dagen vier vi helt og holdent til den Walisiske byen Llangollen (uttales klaangothland). Byen ligger i Denbighshire og har rundt 3.600 innbyggere, så det er ikke en millionby akkurat. Byen har hentet navnet sitt fra det Walisiske ordet Llan som betyr religiøst bosetting, og fra munken Saint Collen som opprettet en kirke her i det 6. århundre. Vi har bare en dag her, men det er jo litt man kan utrette i løpet av en dag, så la oss se på noen severdigheter. Først et overblikk over byen fra høyden vi besøkte senere.
Vi begynner dagen med ekte English Breakfast på The Tea Room som er resepsjonen for de som vil ligge over natten i marinaen her (6 pund pr natt)
Og etter dette så bestemmer vi oss for å gå noen kilometer videre opp det som fremdeles ser ut som en kanal, men der det ikke er lov for almuen å styre båtene sine. Her oppe ligger starten på hele kanalen som strekker seg herfra og helt ned til Hurleston der den kobler seg sammen med Shropshire Union Canal. Som de sier her oppe - det er mange som reiser på kanalene, men det er bare her du faktisk kan se hvordan den begynner, og hvordan den ble planlagt.
Vi beveger oss opp langs vannveien som fører oss opp til startpunktet.
I enden finner vi det som heter The Horseshoe Falls og som ble laget for å føre vann fra elven Dee inn i kanalen som ble bygget rundt 1800 tallet. Her er et lite glimt av den hesteskolignende demningen som fører vannet rundt til innløpet av kanalen. Det er ikke noe poeng at denne demningen skal holde på alt vannet - det viktige er at den fører en jevn strøm inn mot innløpet uavhengig av vannføring i elven.
Og så innløpet til kanelen.
Men siden vi nå er kommet hit så går vi litt videre på stien, opp til en gammel kirke vi ser oppe i bakken foran oss. Den heter Llantysilio Church og den bærer vitne om en historisk tid fra mange hundre år tilbake, selv om det finnes graver her fra forrige uke også. Kirken er etter sigende dedikert til St. Tysilio som levde på 600-tallet, og den ble bygget på 1400-tallet.
Tilbake i Llangollen er det bare å stille inn apostlenes hester på det som har vært et mål hele tiden, og som vi har lest litt om før vi kom hit; Castell Dinas Bran.
Dette er et fort som ligger på høyden over Llangollen og som daterer seg tilbake til rundt 1260. Det fikk etter sigende en kort historie da det i 1277 brant ned og ble forlatt. I dag er det bare rester av murene som står igjen her. Første bilde av fortet på tur opp.
Og når vi kommer opp i høyden ser vi faktisk hele veien tilbake til Pontcysyllte Aqueduct.
Før vi kommer opp og kan se oss omkring i ruinene.
Og etter dette går vi ned til byen og avslutter dagen med en middag og medfølgende tilbehør. Men det må nesten dokumenteres at byen har en link til The Beatles som de stolt har plassert i et hotellvindu over hovedgaten - hva, hvordan og hvorfor vites på det nåværende tidspunkt ikke.
Tirsdag 11. august - Llangollen til Whittington
I strålende solskinn tar vi av fra Llangollen rundt halv ni, og forbereder oss på en lang dag ned til Whittington. Vi passerer da selvsagt alle de stedene vi tøffet forbi på tur oppover, så det er ikke så mye å fortelle, annet enn å legge ut noen bilder igjen..
Pontcysyllte Aqueduct, bare den andre veien.....
...og smilet er like bredt...
Og så er det bare tiden og veien ned til Whittington.
En liten snutt av kanalen Langs kanalen
I Whittington fortøyer vi skuta ved puben The Narrowboat Inn hvor vi inntar et fortreffelig kveldsmåltid.
Her kommer man i samtale med innehaveren, eller - det er egentlig hans mor som eier stedet, men som han sier; I´m like prins Charles, just waiting....
Mannen er ellers meget pratsom, og når han forteller at hans datter er på et maritimt forskningsskip i Nordsjøen, og - at jeg vet hvor Florø er (der de gikk ut med båten), og at vi bor ikke så langt unna - ja de er vi på nett med hverandre og jeg får en kompis av ham til å ta et bilde av oss bak bardisken:-)
Onsdag 12. august - En avstikker opp Montgomery Canal
Allerede på mandag bestemte vi oss for å ta en tur opp en sidekanal til Llangollen Canal, nemlig Montgomery Canal (eller Camlas Trefaldwyn på Walisisk), en av Englands viktigste kanaler når det gjelder dyreliv. Den starter ved Lower Frankton og strekker seg 53 kilometer opp til Newton (vi gikk ikke hele veien opp). Denne kanalen har 5 sluser (og sluser er jo kult) og disse slusene er kun åpne mellom 12:00 og 14:00 hver dag.
Ikke bare det, her må du ringe på forhånd og bestille plass, for det er kun 12 båter som slipper gjennom hver dag, opp eller ned. Så vi ringer - og bestiller. Kanalen ble opprinnelig nedlagt i 1944, men er i dag restaurert i store deler slik at det er mulig å kjøre her med båt. Hvorpå det er på sin plass å nevne at her var det nok trangere, mer vegetasjon på hver side og grunnere på kantene enn det vi har erfart hittil. Så mye vegetasjon på en del plasser at det faktisk var vanskelig å se noe særlig av landskapet på sidene.
Men først slusene. De første er en såkalt Staircase, to sluser som lå sammen, der fallet var på 30 fot til sammen, og her var det mannskap på land som opererte porter og sluser. Etter dette måtte vi greie oss selv. Jeg legger ut noen bedre bilder senere på returen - det silregnet hele veien ned fra Whittington til Lower Frankton, og så gikk det over til lett duskregn derfra til vi kom opp til Queens Head - der ble det bra. Men - står du ombord i en Narrowboat så gjør det faktisk ingenting hvordan været er - det er rett og slett kos!
Vi var 5 båter på tur inn og vi var den siste, noe som gjorde at vi fikk god tid på slusene uten at noen lå og trykket bak oss. Matrosen som vanlig i full jobb på land!
Sluse på Montgomery Canal
Etter slusene og opp i kanalen treffer vi smalere innsnevringer enn før - det kan omtrent bare legges en fyrstikkeske mellom båten og kantene når vi passerer (neida - vi rørte ikke kantene med båten)
Ikke det at det var så bredt på selve kanalen heller.
En liten sluse til slutt - jeg tror ikke vannfallet her var mer en ca 50 centimeter.
Videre, videre...
..opp til Queens Head - både landsbyen og puben / restauranten
Etter en middag på Puben går vi inn til nærmeste tettsted West Felton der vi bunkrer opp med det mest nødvendige - for det meste øl og ankerdram....
Og på turen får vi et glimt av fordums tider som fremdeles er i bruk, selv om skogen holde på å vokse inn i myntapparatet...
Men - som det farende folk vi er, vil vi ikke ligge i dokk i Queens Head, til det er bilveien for nærme The Mooringpoint. Vi snur båten og kjører en times tid på tilbakeveien, der vi finner oss en stille og koselig havn, og tar kvelden i en etterhvert nydelig Engelsk landvind.
Fredag 15. august - Back to basic
Da nærmer vi oss slutten på turen, og vi cruiser ned Montgomery Canal til Lower Frankton, tar en skarp sving til høyre og putrer rolig og stille ned til Ellesmere der vi skal lever båten i morgen tidlig.
Som jeg lovte kan jeg legge ut noen flere bilder av slusene nede ved Lower Frankton i dag - for nå er det kommet sol på himmelen og livet er så trivelig som det kan være, så lengene skipperen kan få en Engelsk bayer å holde i hånden samtidig som dieselmotoren putrer velvillig under dekk.
....vi venter på klarsignal fra gutta på slusen...
...første sluse er åpnet, og matrosen er på vei for å håndtere neste...
...et lite tilbakeblikk på The Staircase....
..samtidig som skipperen venter på at slusen skal tømmes, og at veien ut skal klareres...
...og etter dette er det plankekjøring....
Og siden er det ikke mye å fortelle - vi kom ned til Ellesmere - fortøyde i en sidekanal inn mot byen og tok ettermiddagen og kvelden i byen. I morgen er det bare å rydde litt opp etter oss, gå ned til Marinaen, og si at de kan komme og kjøre båten inn. Det er nå en gang slik at vi får ikke lov å kjøre inn selv (selv om vi kunne greid det perfekt) for da gjelder ikke forsikringen.
For denne gang sier vi altså "abandon ship" - og begynner på returen hjem til modelandet - takk for følget!
